Fr André Gouzes o.p.
Fra Kristi kors strømmer levende vann Musikk til liturgien Forord Wolfgang Plagge
GAudete förlag
På GAudete förlag har tidigare utgivits följande musik av br André Gouzes, o.p.: Du strålande glädje, vesper för en vecka Visheten har dukat sitt bord, kommunionssånger Messe de Rangueil, Gudsfolkets körliturgi Se Guds tabernakel, hymner till Jungfru Maria *** © SECLI, Abbaye Sainte Scholastique Originalets texter: Daniel Bourgeois och Jean-Philippe Revel Kompositör: André Gouzes Bibelcitat ur Det norske bibelselskaps oversettelse Bibel 2011 Svensk © GAudete förlag © Översättning: H Arnfinn Haram, sr Ragnhild Bjelland Detta verk är skyddat av lagen om upphovsrätt. Kopiering är förbjuden. Omslagsbild: Rom, basilika San Clemente, absiden © Copyright Dnalor 01 licensed under the Creative Commons BY-SA 3.0 license Grafisk form och sättning: Eva Lena Johansson Notsättning: sr Ragnhild och Notsättarna i Ljungsbro HB Tryck: Bording, 2019 Distribution: GAudete förlag Pålsjögatan 71 b, 254 40 Helsingborg Tel. 042-37 48 10, E-post: anna@malmberg.org www.gaudete.se ISMN 979-0-9006084-3-7
2
Innhold Forord Wolfgang Plagge
5
Hvordan denne boken kan brukes ME SSE NS FA ST E D E L E R Kyrie Rangueil
11
11
Gloria Rangueil
Sanctus Rangueil
12
Agnus Dei Rangueil
15
16
B I B E L SK E SA L ME R – OMK V E D Bryt ut i jubel
18
Han har knust dødens makt Herren er konge
22
Kristus er oppstanden Livets tre
26
Lytt idag
30
Reis deg, Herre
28
Midt blant dem
32
20
24
Min Gud, hvorfor drøyer du? Solens lys
Søk Herren
34
36
38
Barmhjertighet er det jeg vil ha Den som følger meg
42
Ditt kors, o Kristus
46
Herre, i deg er livets kilde
48
Herre, min Gud, i dine hender I det mørke dødsdypets gru I din fred vil jeg sovne inn Min Gud, hvorfor Min sjel tørster
60
64
Min tjener har båret
40
44
Du har åpenbart deg
Jerusalem, Jerusalem
18
58
66
Hellige Gud, Trishagion
54
56
68 3
50
7
Magnificat, Marias lovsang 69 I begynnelsen skapte Gud 70 Så ber vi dere alle om 72 Hallelujavers 76 Herre, vær ikke fjern 80 ØVRIGE FORBØNNSVAR 8 2 Herre, miskunne deg 82 La oss be till Herren 83 Velsignelse 84 EKSTRA SALMESTOFF ALFABETISK INDEKS TEMAINDEKS
86 93
95
4
Andre Gouzes
og den kirkemusikalske fornyelse Blant de store oppgaver man som komponist av kirkelig bruksmusikk kan støte på, er de tektforsterkende aspektene de viktigste: Musikken skal understøtte teksten, belyse den, om mulig åpne sinnet for refleksjon – og samtidig være idiomatisk og takknemlig å fremføre. Dette er en enorm utfordring. Kirken i vest har en årtusenlang musikalsk historie der latin var bærebjelken for så vel tekstresitasjon som hymnologi. Reformasjonen i 1517 ble også i musikalsk forstand et jordskjelv med sitt krav til individuelle nasjonalspråk i liturgien – den innarbeidede musikken lot seg i bare liten grad anvende i de reformerte kirker og det måtte derfor skapes nytt. Denne smertefulle prosessen kostet, men forårsaket også en frenetisk aktivitet – det var et skrikende behov for ny kirkemusikk, både kunstmusikk og bruksmusikk, som tok høyde for de nye kravene til språksyntaks og reformert forkynnelse. Imidlertid opprettholdt Den katolske kirke de neste 450 år både sitt latinske språk og sin gregorianske musikk som bærebjelker i den liturgiske aktiviteten – helt frem til liturgi på hvert enkelt lands talespråk tvang seg frem også her. 1960-tallet ble et nytt estetisk jordskjelv for Kirken, og også denne gang ble behovet for ny, tilpasset og idiomatisk musikk overveldende synlig. I årtiene som fulgte Det annet vatikankonsil (1962–65) ble det gjort en rekke forsøk på tilpasning av gammelt musikkstoff, adapsjon og nykomponering, men mange gode forsøk og intensjoner strandet. Det ble tidlig klart at hovedgrunnen til at adapsjon av gammelt materiale ikke fungerer, er at latinens fysiologiske estetikk ikke lar seg overføre til andre språk uten at man enten mister latinens spesifikke syntaks eller ikke lar de nye språks syntaks komme til orde. Skal det i det hele tatt ha en hensikt å benytte musikk i en gudstjeneste, må den tjene teksten – ikke overstyre tekst og tekstforståelse. Komponistene forsto etter hvert at de måtte «gjenoppdage» SALMODIEN slik den ble benyttet i så vel vestlige som østlige kirker fra oldtiden av. I stedet for å tvinge lange tekstavsnitt – som bibelske salmer eller regulære bibeltekster – inn i en kunstig rytmisk tvangstrøye, måtte man la teksten få løpe fritt og ubundet av taktarter. Bare slik ville teksten kunne få tilsiktet effekt. Dominikanerpateren, komponisten og renessansemennesket Andre Gouzes (*1943 – ) står i fremste rekke av kirkemusikalske fornyere av den vestlige liturgiske musikken i det 20. århundre. Med sin franske språkbakgrunn har han maktet å skape en musikkstil som gjør det mulig å la hvert enkelt lands språk få lyde organisk og naturlig innenfor en musikk som både er utfordrende og lettfattelig. Gjennom et sterkt og integrert fokus på salmodien lar han språket styre musikken, ikke omvendt.
5
Kirkemusikken i vår tid preges – som alt annet – av globalisering og eklektiske uttrykk. Gouzes har derfor i sitt kirkemusikalske arbeid også sett mot øst i sine bestrebelser på å skape et rytmisk frittflytende idiom. De ortodokse kirkenes historie er svært ulik de vestlige, men 1500- og 1600-tallet var også i øst en dramatisk epoke. Kirkemusikalsk medførte forskyvningen av det kirkelige tyngdepunktet fra Novgorod til Moskva på Ivan Grosnys tid (1530–1584) blant annet en orientering vekk fra monodisk salmodiering. I stedet startet utviklingen mot den mangestemmige og rike a capella-musikken vi kjenner fra Den russisk-ortodokse kirke i våre dager. I motsetning til hva tilfellet var med de reformerte kirker i vest, har østkirkenes musikk bevart mye av den språklige ledigheten fra oldtidsmusikken – ikke minst fordi den ikke er instrumental, bare vokal. Gouzes oppfatter denne formen for musikalsk estetikk som fruktbar også for vestlig språkbasert kirkemusikk. Mye av hans musikk har derfor like sterk inspirasjonsbasis innen bysantinsk som vestlig tradisjon. Gouzes’ totale verkmengde er enorm. Det er umulig å vite hvor mye av hans livsverk som vil følge oss videre inn i de kommende hundreårs kirkemusikalske virkelighet – men hans konsekvente fokus på tekst og sanglighet er av imperativ betydning for fremtiden. En lang rekke av hans verker besitter dessuten en artistisk, teologisk og estetisk appell som gjør dem til viktige verktøy i det religiøse liv – men også til stor kunst. Wolfgang Plagge 2019
6
BIBELSKE SALM E R – O M K V E D
Bryt ut i jubel
18
SA L ME 149 Her kan også salme 148 og 150 brukes, se kapitel «Ekstra salmestoff» s. 84 Halleluja! Syng en ny sang for Herren, * en lovsang der de trofaste samles! Israel skal glede seg over sin skaper * Sions barn juble for sin konge! De skal prise hans navn med dans, * spille for ham på trommer og lyre. For Herren gleder seg over sitt folk, * han smykker de hjelpeløse med frelse. De trofaste skal juble i herlighet * og rope av fryd på sitt leie. De har lovsang til Gud i munnen * og tveegget sverd i hånden. De vil ta hevn over folkene * og refse folkeslag, legge kongene i lenker* og de fornemme i jern. De skal holde dom over dem slik det står skrevet, * til ære for alle hans trofaste. Halleluja!
19
Midt blant dem
32
S A L ME 30
En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
Jeg opphøyer deg, Herre,+ for du dro meg opp, * du lot ikke fienden fryde seg over meg. Herre, min Gud, jeg ropte til deg, * og du helbredet meg. Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, * du ga meg liv på nytt da jeg var i graven. Spill for Herren, dere hans trofaste, * pris hans hellige navn! Et øyeblikk varer hans vrede, * hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, * om morgenen blir det frydesang. Jeg kjente meg trygg og sa: * «Aldri skal jeg vakle!»
Til deg, Herre, ropte jeg, * jeg ba til Herren om nåde: «Hva tjener det til at blodet renner, * at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? * Kan det forkynne din troskap? Hør meg, Herre, + vær meg nådig! * Herre, vær min hjelp!» Du vendte min dødsklage til dans,+ du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede. Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.* Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell; * men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
33
Jerusalem, Jerusalem
58
SA L ME 137 Ved elvene i Babel satt vi og gråt * når vi tenkte på Sion. Vi hengte lyrene * opp i piletrærne. De som tok oss til fange, ba oss om sang,+ de som bortførte oss, ba om glede: * «Syng en av Sions sanger for oss!» Hvordan kan vi synge Herrens sanger * på fremmed jord? Glemmer jeg deg, Jerusalem, * så la min høyre hånd bli glemt! La tungen klistre seg til ganen * om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem * høyere enn min største glede! Herre, husk Jerusalems dag+ da Edoms sønner sa: * «Riv ned! Riv ned til grunnen!» Du datter Babel som er herjet,+ salig er den som gjengjelder * det du gjorde mot oss. Salig er den som griper dine barn * og knuser dem mot berget! 59
Fr André og sr Ragnhild Marie samarbeider under fransk-skandinavisk liturgikurs i Sylvanès. Frater André Gouzes op (født i 1943) tilhører dominikanerordenen og har i mange år vært virksom og sentral i Abbaye de Sylvanès i Sør-Frankrike, hvor han siden 1975 har bygget opp et liturgisk senter. I tiden etter Det annet vatikankonsil (1962–1965) startet han sitt store liturgiske arbeid, som har fått navnet «Gudsfolkets Liturgi» (Liturgie Chorale du Peuple de Dieu). I dag er hans verker oversatt og spredt over store deler av verden. Sr Ragnhild Marie har i mange år samarbeidet med André Gouzes og arbeidet med hans musikk. I denne boken presenteres et økumenisk utvalg av Gouzes’ musikk til berikelse for norsk kirkemusikk på tvers av konfesjonelle skiller. Musikken kan brukes i messer, møter og andre typer gudstjenester. Guds ord er liturgiens hjerte og kilde. Kirken lytter til og synger dette Guds ord. Boken er til hjelp og inspirasjon for dem som ønsker å gi form til en liturgi som både er vakker og tilgjengelig. *** «André Gouzes står i fremste rekke av kirkemusikalske fornyere av den vestlige liturgiske musikken i det 20. århundre /.../ En lang rekke av hans verker besitter dessuten en artistisk, teologisk og estetisk appell som gjør dem til viktige verktøy i det religiøse liv – men også til stor kunst.» Fra forordet ISMN 979-0-9006084-3-7